Rentetoppen burde være nær

Av Joachim Høegh-Krohn
- 24.aug.2007 @ 12:17
Norges Banks styringsrente økte med 0,25 prosentpoeng den 15. august og er nå 4,75 prosent. Og den bør videre opp, ifølge Norges Bank og mange av sjeføkonomene i ulike banker.

Jeg er mer usikker. Inflasjon er en konsekvens av vekst. Veksten internasjonalt er på retur. Norsk inflasjon vil ganske sikkert være økende en stund fremover, men dette kan være etterdønninger etter den sterke veksten vi har hatt til nå.

Norsk økonomi går godt. Arbeidsledigheten er rekordlav, under to prosent. Varehandelen melder om høy aktivitet. Utlånsveksten og boligbyggingen er høy. Boligprisene er høye. Dette tilsier økte renter.

Trette amerikanske konsumenter
Men Norge er et lite land i verden og de gode tidene er i stor grad avledet fra tilstanden i verdensøkonomien.

Rundt oss er det signaler om et kaldere økonomisk klima. Verdensøkonomien avhenger først og fremst av konsumveksten i USA. Home Depot og Wal-Mart, som er store amerikanske detaljhandleskjeder melder begge om svakere forventet salg og inntjening de neste månedene som følge av lavere etterspørsel. Bilprodusentene indikerer det samme. Boligprisene i USA er fallende. Også i Europa er det tegn på at veksten avtar. Boligprisveksten har avtatt markert i flere europeiske land den siste måneden og i Storbritannia viser den en nedgang for første gang på lenge.

Kreditturo, høna og egget
Det hele startet angivelig med kreditturoen i USA. Mange ser dette som først og fremst en finansiell uro. Legger vi dette til grunn er det likevel litt naivt å tro at den ikke vil spre seg til realøkonomien, og ramme den økonomiske veksten. Svake aksjemarkeder økt fokus på risiko påvirker investeringslysten og -evnen til både privatpersoner og næringslivet.

Men jeg tror, ved denne anledning, at høna (dvs. økonomien) kom først og la egget (kreditturoen), og ikke omvendt. Kreditturoen oppstod ikke av seg selv. Den skyldes i bunn og i grunn en grunnleggende ubalanse hos amerikanske husholdninger: Forbruket er høyere enn inntekten og dermed økte gjeldsgraden. Dette forholdet har vært en viktig drivkraft i oppgangen i verdensøkonomien til nå. Men en slik ubalanse kan ikke fortsette i det uendelige.

Rimelig nok rakner det først for de svakeste, dvs låntagerne i det såkalte «subprime-markedet». Men dette er rimeligvis bare begynnelsen. Og som nevnt over, ser vi allerede at økonomien i USA begynner å kjølne. Dermed vil en svalere bris spre seg over resten av verden også. Og det slår en at det er visse likhetstrekk mellom høyt amerikansk forbruk og høye boliglån og enkelte tendenser hos norske husholdninger de siste årene?

Uansett, kreditturoen påvirking på rentesettingen i USA, Europa og Japan. Tidligere varslede renteøkninger i disse områdene kan nå bli utsatt. I USA tror jeg Fed vil sette ned renten. Og når rentetoppen nås i USA, følger nok de andre etter hvert etter. Også Norges Bank.

Svakere boligmarked
Og i Norge ser vi de første små tegnene til avkjøling. Boligprisveksten er avtagende og det er rekordmange boliger lagt ut for salg og salget går tregt. Jeg vil ikke bli overrasket om boligprisene begynner å falle noe utover høsten.

Likevel, norsk økonomi er fremdeles sterk. Som mange påpeker, synes ikke det norske rentenivået å bite på norske forbrukere. Det er litt bekymringsfullt. Jeg sitter med en følelse av at vi likevel er i siste fase av kjøpefesten. Mange lever på overtid og vi bør ikke overraskes om kjøpefesten avrundes med noen knall og fall, også for enkeltpersoner som har tatt opp for store og dyre lån.

Jeg tror altså at norsk økonomi vil kjølne noe i løpet av det neste året. Og for å unngå at for mange forsetter kjøpe- og lånefesten for lenge, med ditto fall når den stopper, bør rentene kanskje heves litt til på kort sikt. Strengt tatt burde kanskje rentene vært hevet mer tidligere.

Å bremse i motbakke
Inflasjonen følger etter veksten og vi vil gjerne kunne observere økende prisstigning selv en tid etter at veksten i den underliggende økonomien har begynt å avta. Dette er illustrert i figuren en under: Vi ser at inflasjonen (rød kurve) tydelig svinger med utviklingen i økonomien (blå). Men prisveksten fortsetter et halvt år etter at den underliggende veksten har avtatt. Med indikasjoner på at veksten har flatet ut og kanskje begynner å avta, bør det utvises forsiktighet i rentesettingen fremover. Hvis ikke virker renten fort som en bremse i en økonomi i motbakke.

image8

Veksten i norsk BNP (blå kurve) sammenlignet med inflasjonsutviklingen (rød). Kilde: Reuters EcoWin


Nasjonalt avgrensede markeder
Uansett har Norges Banks rentesetting mindre betydning for inflasjonen enn mange kanskje tror. Billig import fra Kina har bidratt til lav inflasjon også i Norge. Riktignok var den kinesiske inflasjonen i juni 5,6 prosent p.a. og den kinesiske sentralbanken økte nylig styringsrenten med 0,27 prosentpoeng. Dette er et forhold som trekker i retning av økt inflasjon også i Norge. Imidlertid skyldes inflasjonen i Kina i stor grad økte matvarepriser (mangel på blant annet svinekjøtt som følge av svinepest) og press i kinesisk økonomi.

Å sette opp norske renter som et delvis svar på dette, virker lite naturlig. Like lite naturlig som rentene i Norge skal være lave fordi vi har importert lav inflasjon. Uansett hvor høy eller lav etterspørselen er i Norge vil den ikke påvirke prissettingen i globale markeder. Egentlig har Norges Banks rentesetting direkte effekt kun på etterspørselen og prissettingen i markeder som er nasjonalt avgrensede, som boligmarkedet. I dette perspektiv burde nok rentene vært satt opp tidligere. Det er nettopp i slike markeder vi har sett den kraftigste prisutviklingen. Olje, klær, delvis mat og delvis kraft, er markeder som i stor grad influeres av internasjonale impulser eller endringer i tilbudet, f.eks. mye eller lite vann i magasinene når det gjelder kraftmarkedet, og som derfor ikke er egnet til å reguleres av rentenivået på kort sikt.

Rente og kronekurs
Til syvende og sist er det rentens påvirkning på kronekursen som er viktigst. Rentenivået og kronekursen har samlet betydelig virkning på økonomien. F eks vil en høy kronekurs og en høy rente sammen virke innstrammende, mens en lav rente og en svak kronekurs stimulerer både innenlandsk etterspørsel og eksporten.

image9
Forholdet mellom Norges Banks foliorente og kronekursen i forhold til Euro. Lavere NOK/Euro betyr sterkere krone. Renten er angitt i prosent p.a. Kvartalsvise observasjoner.

Figuren viser hvordan renten og kronekursen har utviklet seg i forhold til hverandre siden 2005. Grovt sett kan vi si at en posisjon i den nordøstre delen av diagrammet indikerer en stram pengepolitikk (høy rente og sterk krone), mens en posisjon i det sydvestre hjørne indikerer en ekspansiv politikk (lav rente og svak krone). Den blå linjen indikerer området for en nøytral pengepolitikk.

Basert på en slik enkel analyse fremstår norsk pengepolitikk, for øyeblikket, som mer stram enn ekspansiv, noe den også bør være. Men innstrammingen burde kanskje kommet før og den bør kanskje nå toppen tidligere enn antydet fra sentralbanken. For selv om det er mulig det bør strammes inn ytterligere, kan det ikke være mye. Rentetoppen er nær i Europa og Japan og ganske sikkert nådd i USA, for denne gang. Settes den norske renten opp vesentlig, vil dette styrke kronekursen og gi relativ kraftig innstramming. Og det kan inntreffe samtidig som veksten har begynt å avta.

Jeg håper og tror at norsk økonomi etter mange gode år lander pent og mykt. Fortsatt høy oljepris vil nesten uansett sørge for det. Jeg setter også min lit til at Norges Bank er vare for situasjonen i verdensøkonomien.

Da går dette bra. Kanskje.

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5508980

Joachim Høegh-Krohn

Joachim Høegh-Krohn er administrerende direktør i investeringsselskapet Argentum. Han er også førsteamanuensis II i finans ved Norges Handelshøyskole. Høegh-Krohn har tidligere vært investeringsdirektør og administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning, og divisjonsdirektør i Vital Forsikring. Han er utdannet dr. oecon i finans fra NHH, hvor han også har vært forsker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Han har også vært førsteamanuensis i finans ved NTNU i en periode. Høegh-Krohn er født i 1966.

hits