Gratislunsjer finnes ikke

Av Joachim Høegh-Krohn
- 12.des.2007 @ 13:16
Å øke avkastningen uten å øke risikoen er sjelden mulig.

Terra-saken handler om mye, men er ikke minst et forsøk på å øke avkastningen uten å øke risikoen. Dessverre er det sjelden mulig. Nå hevder kommunene at de ikke forstod hva de investerte i. Mulig det. Men skal man investere i noe man ikke forstår? Nei. Hvis du ikke forstår hva en CDO, aksjeindeksobligasjon eller et eiendomsfond fungerer, da er du heller ikke den rette til å investere i produktet. Og tro aldri at det finnes en gratislunsj. Se heller opp for det motsatte.

Smarte eiendomsinvesteringer?

Jeg har opp gjennom årene blitt tilbudt mange forskjellige finansprodukter. Kreativiteten er stor i finanshusene. Noen retter seg inn mot raske penger, andre prøver å utvikle produkter som er nyttige for mange investorer. En gang ble jeg tilbudt å skyte inn et ansvarlig lån i et eiendomsprosjekt. Jeg ble garantert en rente på 15 prosent i løpet av ett år. Gratislunsj? Neppe. Når du blir tilbudt 10 prosentpoeng mer enn banken, bør du undersøke risikoen.

Det viste seg at eiernes eneste egenkapital var tomten som leilighetene skulle bygges på og at denne tomten allerede var belånt og pantsatt for mer enn den var kjøpt for. Altså ingen egenkapital. Dette er et smart opplegg: Du som ansvarlig långiver stiller i realiteten egenkapitalen og tar all risikoen. Går det dårlig må du betale, går det bra får eierne av prosjektet all avkastning utover 15 prosent. Dette er altså en gratislunsj – men for eierne. Din rolle er å plukke opp regningen.

Fortsetter eiendomsmarkedet kraftig oppover, kan dette gå bra. Det er nesten det verste. Da ville de som bet på denne gangen sannsynligvis vært med på neste prosjekt også. Jeg takket nei.

Kjøpe dyrt og selge billig, eller var det omvendt?
En gang ble jeg presentert for et fond som lovte aktiv risikostyring. Det skulle investeres i aksjer og obligasjoner og fondsforvalteren skulle styre risikoen ved å flytte kapitalen mellom disse to aktivaklassene. Fondet finnes i dag og for å sitere fra markedsføringen: ”… når aksjemarkedet utvikler seg positivt kan det investere mer i aksjer, mens det i fallende aksjemarkeder investerer mer i rentemarkedet.” Tilforlatelig? Kanskje, men neppe en god strategi.

Når aksjemarkedet stiger kjøper du aksjer. Når markedet faller, selger du. Du vil kjøpe dyrt og selge billigere. Hele tiden. Avkastningen i et slikt fond vil hovedsakelig oppbæres av obligasjonsavkastningen. Avkastningen vil bli bedre jo sjeldnere det kjøpes og selges aksjer og jo lavere aksjeandelen er. Med en obligasjonsandel på 75 prosent burde et slikt fond gi en årlig avkastning på 2-4 prosent det siste året, og det er nettopp det fondet også har gitt. Lærdom: Selv om det ikke finnes gratislunsjer, finnes det motsatte.

Bankinnskudd med aksjeavkastning?
Såkalte aksjeindeksobligasjoner eller bankinnskudd med aksjeavkastning må da være en gratislunsj? Det virker i hvert fall slik: Investerer du f eks 100.000 kroner i en femårig indeksobligasjon er avtalen at du om fem år får igjen 100.000 kroner med tillegg av avkastningen på en angitt aksjeindeks. Men dessverre. Ingen gratislunsj dette heller. Langt der i fra.

Det som skjer er at selgeren av aksjeindeksobligasjonen, f eks en bank, fordeler dine 100.000 kroner slik: cirka 77.350 kroner brukes til å kjøpe en femårsobligasjon som er verdt 100.000 kroner om fem år. 16.200 kroner brukes for eksempel til å kjøpe en kjøpsopsjon på den japanske aksjeindeksen. Dette sikrer aksjeavkastningen din. Resten, 6.450 kroner, tilfaller banken som gevinst. Du har altså kjøpt noe som er verdt 93.550 kroner for 100.000 kroner. Egentlig er dette en meget kronglete og dyr måte å kjøpe en opsjon på det japanske aksjemarkedet som er verdt 16.200 kroner. Du betaler, i dette eksempelet, minst 40 prosent av opsjonens verdi i gevinst til banken. Hvordan kunne du ende opp med en så dårlig avtale? Det skal jeg forsøke å forklare deg i neste avsnitt. Og forstår du ikke forklaringen, så bør du kanskje vurdere å ikke kjøpe aksjeindeksobligasjoner.

Nærmere om hvordan betale 1 krone for 94 øre

Femårsrenten for norske kroner er i dag 5,3 prosent p.a. Kjøper du femårsobligasjoner i dag for 100.000 kroner, vil få 129.278 kroner om fem år. Kjøper du en aksjeindeksobligasjon, vil du bare være garantert 100.000 kr om fem år. Det banken egentlig gjør er å kjøpe f eks femårsobligasjoner for 77.353 kr. Til 5,3% rente blir dette 100.000 kr om 5 år. Som vi skal se, bruker banken noe av differansen på 22.647 kr til å finansiere aksjeavkastningen din.

OK, så får jeg null avkastning på bankinnskuddet mitt. Greit nok det. Jeg får jo aksjeavkastning i stedet. Tja, på et vis: For å sikre deg en aksjeavkastning kjøper banken en såkalt kjøpsopsjon på en eller flere aksjeindekser. Stiger aksjeindeksen får du utbetalt en avkastning. De som lager produktet ønsker å kjøpe opsjonene så billige som mulig. En eksponering tilsvarende 100.000 kroner bør jo helst koste mindre enn 22.647 kroner. Helst mye mindre hvis banken skal tjene litt. Nå er det slik at kjøpsopsjoner er dyrere jo høyere renten og volatiliteten (svingningene i aksjekursene) er. Siden både rentene og volatiliteten er høyere i Norge enn i for eksempel Japan, vil kjøpsopsjoner koste mindre i Japan, se tabellen.

Under visse forutsetninger, blant annet at utøvelsesprisen for opsjonene er 10 prosent over dagens kurs (dvs at du får all avkastning på indeksen over 10 prosent), kan vi beregne prisen for en kjøpsopsjon (med en eksponering tilsvarende 100.000 kroner i aksjemarkedet) på en japansk indeks til 16.200 kroner. En tilsvarende kjøpsopsjon på en norsk indeks vil koste 29.000 kroner. Siden banken kun har 22.647 kroner til rådighet, vil han kjøpe en japansk opsjon og sitte igjen med en gevinst (margin) på ca 6.450 kroner, eller 6,45 prosent av det beløpet du opprinnelig investerte. I tillegg får banken de vanlige etableringsgebyrene m.m.

Problemet for deg som kjøper er at opsjonen kan falle i verdi om rentene, volatiliteten eller aksjemarkedet faller. I tillegg er noen av disse produktene konstruert slik at du bare får den del av avkastningen som ligger mellom for eksempel 10 prosent og 100 prosent, noe som reduserer verdien av opsjonen ytterligere.

Lånefinansiering, er det lurt?
Det hadde vært enklere for alle parter om banken hadde solgt deg opsjonen direkte. Da hadde du betalt 16.200 kroner for akkurat den samme avkastningen som aksjeindeksobligasjonen gir. Og på en måte får du ofte tilbud om det, uten kanskje å vite det: Kjøpere av aksjeindeksobligasjoner blir gjerne tilbudt lånefinansiering. Låner du 77 prosent av investert beløp har du i realiteten kjøpt opsjonen, men da for 22.647 kroner med tillegg for ekstrarenten på lånet (rentemarginen) på 77.000 kroner i fem år. Du får neppe låne til 5,3 prosent rente. De tilbudene jeg har sett ligger over 6,5 prosent p.a. Det du i realiteten inviteres til gjennom lånefinansieringen er å låne penger for så å sette disse i banken eller obligasjonsmarkedet til en lavere rente. Neppe en god strategi det heller.

Forstå eller ikke forstå, det er spørsmålet
Jeg antar at mitt eksempel ovenfor kan virke komplisert for mange. Moralen er at hvis du ikke forstår eksempelet forstår du neppe heller hvordan en aksjeindeksobligasjon eller BMA fungerer. Og da skal du ikke investere i et slikt produkt. Hvis du forstår produktet vil du normalt heller ikke kjøpe det. I hvert fall ville ikke jeg gjort det.

For ordens skyld; finansmarkedet gir nærmest uante muligheter til å sette sammen investeringer som passer til ditt behov, og mange investorer vil også ha nytte av aksjeindeksobligasjoner og andre former for strukturerte produkter. Men dette er investorer som vet hva de kjøper og som bruker dette til f eks å kontrollere risikoen i en portefølje. Tilhører du ikke denne gruppen, bør du knytte til deg en uavhengig rådgiver. Eller bruk pengene på en god julelunsj.

God jul!


Kommentarer:
Postet av: gh

Rådgivere = selgere

Knyttet til meg en uavhengig rådgiver. Det gikk til helvete det også. Hans navn er ---------, og for tiden uten lisens. Folkens, invester heller i annen moro. GOD JUL

12.des.2007 @ 16:26

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5616638

Joachim Høegh-Krohn

Joachim Høegh-Krohn er administrerende direktør i investeringsselskapet Argentum. Han er også førsteamanuensis II i finans ved Norges Handelshøyskole. Høegh-Krohn har tidligere vært investeringsdirektør og administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning, og divisjonsdirektør i Vital Forsikring. Han er utdannet dr. oecon i finans fra NHH, hvor han også har vært forsker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Han har også vært førsteamanuensis i finans ved NTNU i en periode. Høegh-Krohn er født i 1966.

hits