Hvorfor sliter gründerne?

Av Joachim Høegh-Krohn
- 21.feb.2007 @ 14:13

Norge går så det suser. Hvorfor sliter da gründerne?

Mange er opptatt av gründere nå om dagen. Det er ikke rart. De er på mange måter våre helter. De og idrettsfolkene. Vi vil gjerne at gründere skal lykkes. De er ikke som andre finansfolk.

Dessverre lykkes gründerne alt for sjeldent, også i Norge. Halvparten av nyetablerte personlige foretak er nedlagt etter få år. Og de fleste har liten eller ingen vekst.

Flere grunner
Det er anført flere grunner til dette. En gjenganger er mangelen på egenkapital og finansiering. Som Lars-Erik Solvang i Veiledningskontoret for Oppfinnere uttaler til VG i en større reportasje om norske gründere den 27.1.2007: ”… en del gode prosjekter sliter med å tiltrekke seg risikovillig kapital”.

Men er problemet mangel på kapital? At investorene ikke tør å investere i nyetablerte og unoterte bedrifter? Eller er årsaken heller at mange prosjekter ikke burde lykkes fordi de ikke er gode nok?


Bra tilbud av gode prosjekter...

Selv om det alltid er prosjekter som ikke fortjener livets rett, må jeg nok gi gründerne og oppfinnerne rett i at det faktisk er mange lønnsomme prosjekter som ikke blir realisert. De norske private equity-fondene i Argentums portefølje rapporterer om en så god pågang at kapasiteten hos fondene til tider er en utfordring. Bare i Argentums portefølje har det vært over 1300 norske prosjekter til vurdering i 2006. 

Omtrent 600 av disse knytter seg til prosjekter i tidlig utviklingsfase (tidlig venture). De fleste prosjektene er innen teknologi. Bare vel én prosent av disse prosjektene ble akseptert av fondene. 


Det betyr ikke at alle de resterende prosjektene er ulønnsomme. En avkastning på over 30 prosent p.a. i gjennomsnitt i Argentums fondsportefølje, indikerer at en rekke prosjekter med forholdsvis høy forventet avkastning ikke har blitt antatt på grunn av kapasitetsårsaker. Dette indikerer at det er heller kapasiteten i norsk private equity-bransje, det vil si antallet fond og kapasiteten til hvert fond, som er en av utfordringene, enn tilgangen på gode prosjekter.

...men liten etterspørsel etter kunnskapsbedrifter
Nå kan egenkapitalfinansiering av unoterte bedrifter ta andre veier enn via private equity. Det åpenbare alternativet er via finansielle investorer.

Fra mitt ståsted ser det imidlertid ut til at finansielle investorer i den grad de investerer i unoterte bedrifter, gjerne gjør dette via profesjonelle og anerkjente private equity-fond.

Slik har det ikke alltid vært. Det var ikke uvanlig at finansielle og institusjonelle investorer investerte direkte i unoterte aksjer. Men de senere år har de mange avviklet disse porteføljene. For eksempel solgte Skandia sin unoterte portefølje til Verdane Capital, tidligere Four Seasons Venture, for en tid tilbake. 

Unoterte er så mangt
At finansielle investorer er forsiktige med direkte investeringer i unoterte aksjer, er ikke vanskelig å forstå. Unoterte bedrifter er så mangt. Vi observerer for eksempel at oljerigg- og eiendomsprosjekter ikke ser ut til å mangle finansielle investorer.

Heller ikke godt posisjonerte unoterte bedrifter med solid kontantstrøm, har problemer med finansieringen i dagens marked. Det veletablerte bedrifter, eiendoms- og riggprosjekter har felles, er at de representerer håndfaste verdier. Dette gjelder ikke for nyetablerte bedrifter og teknologibedrifter i vekst. Verdiene i disse bedriftene er i stor grad immaterielle.

Mens finansielle investorer vil kunne vurdere verdien av en oljerigg, vil de ha mindre forutsetning for å ta stilling til verdien av ny og uprøvd teknologi. Det er nettopp derfor vi finner teknologiselskapene igjen som friere hos private equity-selskapene.

Som aktive eiere med bransjeerfaring har private equity bedre forutsetninger enn finansielle investorer for å sette seg inn i virksomheten og vurdere potensialet. Blant annet av denne grunn vokser private equity som finansierings- og investeringsalternativ.  Det er bare så synd at den norske bransjen fremdeles er liten og at tilgangen på private equity-forvaltere derfor er begrenset. Her har vi en oppgave å gjøre.


Kommentarer:
Postet av: Alexander Kjeldaas

How to form your very own Silicon Valley startup.
Step 1: Go to Menlo Park. Find a tree.
Step 2: Shake the tree. A venture capitalist will fall out.
Step 3: Before the venture capitalist regains its wits, recite the following incantation:
"Internet! Electronic Commerce! Distributed Enterprise-Enabled Applications! Java!"
Step 4: The venture capitalist will give you four million dollars.
Step 5: In 18 months, go public.
Step 6: After you receive your cheque, go back to Menlo Park.
Step 7: Find a tree.
Step 8: Climb it.
Step 9: Wait.

Skrevet av Laura Lemay for New York Times.

Det er mye sannhet i denne spøken - i USA er det vc-folk som har tjent seg rike på teknologiselskaper som investerer i nye teknologiselskaper. I norge er det kjøpmenn, eiendomskonger og finansfolk.

Jeg tror ikke Norge har nok gode eiere for teknologiselskaper. Eiere i Norge kan bare bidra med penger.

Og med penger kommer man bare så vidt ut av startgropen.

21.feb.2007 @ 18:00

Skriv en ny kommentar:

Navn:
Husk meg ?

E-post:


URL:


Kommentar:


Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/4343001

Joachim Høegh-Krohn

Joachim Høegh-Krohn er administrerende direktør i investeringsselskapet Argentum. Han er også førsteamanuensis II i finans ved Norges Handelshøyskole. Høegh-Krohn har tidligere vært investeringsdirektør og administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning, og divisjonsdirektør i Vital Forsikring. Han er utdannet dr. oecon i finans fra NHH, hvor han også har vært forsker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Han har også vært førsteamanuensis i finans ved NTNU i en periode. Høegh-Krohn er født i 1966.

hits