Eierskifter og verdiskaping

Av Joachim Høegh-Krohn
- 15.jan.2007 @ 09:34 - Kommentér
Norge står foran rekordmange eierskifter. En rapport fra Høgskolen i Bodø anslår at 120.000 bedrifter vil gjennomgå et eierskifte de neste ti årene. Mange av disse bedriftene er mindre aktive enkeltmannsforetak og betyr lite for økonomien. Imidlertid er det en kjensgjerning at den store etterkrigsgenerasjonen som har etablert og ledet mange norske foretak, står foran pensjonsalderen og at mange bedrifter står foran et generasjonsskifte.  

 

Flere og flere begynner å bli opptatt av denne problemstillingen. Stortingsrepresentant Karin Yrvin (Ap) uttalte til Dagens Næringsliv den 1. november at vi ikke bare kan fokusere på gründere, og glemme eierskiftene. Hun er opptatt av at bedrifter videreføres ved generasjonsskifte, og det er viktig. Men dette handler om mer enn det. Mange norske bedrifter har et uforløst potensial og dette henger ofte sammen med eierskapet.

 

Hvorvidt norske eiere er opptatt av å beholde kontrollen i bedriften og slik begrenser tilgangen på egenkapital, er usikkert. Det er imidlertid en kjensgjerning at 70 prosent av bedriftene er personeid og at disse igjen har en gjennomsnittlig gjeldsgrad på 70 prosent. Samtidig er kredittveksten høy.

 

Uten et velfungerende marked for eierskifte og egenkapital, har ikke bedriftene mye valg. Et stadig oftere omtalt alternativ for å finansiere vekstbedrifter, private equity (aktive eierfond), er lite utviklet i Norge. Anslag viser at norsk næringsliv har en verdi på over 3.000 milliarder kroner. Av dette er under 40 milliarder kroner, eller om lang 1 prosent, finansiert av slike aktive eierfond.

 

Innen aktive eierfond skiller vi gjerne mellom venturefond som retter seg inn mot bedrifter som ennå ikke har etablert seg i markedet, og fornyingsfond (buyout). Fornyingsfond har som formål å identifisere etablerte bedrifter med mulighet for økt vekst eller som kan drives mer effektivt, og tilføre disse både kapital og kompetanse. Argentum investerer i både venture og – fornyingsfond.

 

I det siste er det fremlagt undersøkelser som viser at selskaper som får nye aktive eiere revitaliseres og vokser mer enn andre selskaper. Dette ble blant annet dokumentert i boken «Hvem eier Norge?» skrevet av Leo A. Grünfeld og Erik W. Jakobsen (Universitetsforlaget 2006). De fant at verdiskapingen (summen av lønn og overskudd) i selskaper eid av aktive eierfond var høyere enn i selskaper eid av konserner, utenlandske eiere eller personer. Undersøkelser fra Storbritannia viser et tilsvarende bilde: I løpet av perioden 2000-2005 økte antall ansatte i selskaper eid av aktive eierfond med fem ganger så mye som tilsvarende børsnoterte selskaper i FTSE100 eller FTSE Mid-250 (British Venture Capital Association).


Hvorfor er det slik? For det første kan undersøkelsene lide av utvalgsskjevheter: Det kan være at private equity-fond systematisk velger bedrifter med større potensial enn gjennomsnittet. Men det er jo også en verdifull egenskap. Jeg tror likevel dette stikker dypere. Undersøkelser blant europeiske oppkjøpte bedrifter viser at 75 prosent av bedriftene mener at de ville ha vokst mindre eller blitt lagt ned om de ikke hadde fått et private equity-fond som eier (EVCA/ European Venture Capital Association). De forhold som oftest går igjen er at fondet bidrar med strategisk veiledning, rekruttering av ledere, nettverk og risikovillig kapital.

 

Dette er den samme oppskriften som mange aktive eiere utøver daglig uten å tilhøre et private equity-miljø. Hvis en familieeid bedrift har god tilgang på kapital og eierskapet utøves av en motivert og kompetent leder, er familieeie sannsynligvis den beste eierform. Aktive Eierfond representerer først og fremst en løsning der eierne enten ikke har kapital til å utvikle bedriften videre eller motivasjon eller kompetanse til dette.

 

For samfunnet er det viktig i lys av antall nedleggelser av lønnsomme bedrifter at eierne har et reelt alternativ til å fortsette som eiere eller nedlegge bedriften.

 

Tilstedeværelse av eiere i form av fornyingsfond er nettopp et slikt alternativ.  

 

Dette illustrerer hvorfor Argentum investerer i både venture- og fornyingsfond.

 

Stikkordet er nyskaping. Vi mener innovasjon i en etablert bedrift er like viktig som om den hadde skjedd i en nyetablert bedrift.

 

Å skape vekst gjennom eierskifter i etablerte bedrifter, er like viktig som om den samme veksten kommer fra investeringer i nye bedrifter. Det er også lønnsomt. Våre investeringer i fornyingsfond har hittil gitt over 35 prosent årlig avkastning.

 

Et spørsmål er om vi kan forvente slik avkastning fremover. Men det er en annen historie.


Første innlegg

Av Joachim Høegh-Krohn
- 05.jan.2007 @ 15:48 - Kommentér

Velkommen til min blogg!


Joachim Høegh-Krohn

Joachim Høegh-Krohn er administrerende direktør i investeringsselskapet Argentum. Han er også førsteamanuensis II i finans ved Norges Handelshøyskole. Høegh-Krohn har tidligere vært investeringsdirektør og administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning, og divisjonsdirektør i Vital Forsikring. Han er utdannet dr. oecon i finans fra NHH, hvor han også har vært forsker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Han har også vært førsteamanuensis i finans ved NTNU i en periode. Høegh-Krohn er født i 1966.

januar 2007
ma ti on to fr
1 2 3 4
5
6 7
8 9 10 11 12 13 14
15
16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        
             
hits