Aksjemarkedet i skyggenes dal

Av Joachim Høegh-Krohn
- 01.feb.2008 @ 10:46 - Kommentér
2008 har startet brutalt i aksjemarkedet. Oslo børs er ned ca 25 prosent siden toppen 19. juli i fjor. Siden nyttår er børsen ned ca 20 prosent. Bakgrunnen for fallet er usikkerhet rundt amerikansk økonomi. Norge vil også påvirkes, men høy oljepris vil gi bedre tider her enn andre steder. Uansett, uroen i aksjemarkedet er ikke over. Det henger mange skygger over markedet og bildet av hvor økonomien og oljeprisen tar veien klarner neppe før nærmere sommeren og det gjør nok heller ikke aksjemarkedet. Bakgrunnen for det hele er eneste stor kjede av dominobrikker som faller over hverandre: 

Historien begynner med lånefinansiert forbruk. I USA er det private forbruket den viktigste økonomiske drivkraften og utgjør 72 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Med sikkerhet i økte verdier på aksjeplasseringer, pensjonsfond og boliger har mange forbrukere over lang tid brukt mer enn de har tjent. Dette har ledet til et rekordhøyt gjeldsnivå og rekordlav sparerate i USA. 

Selv boligpriser har en øvre grense. I USA begynte boligprisene å falle i tredje kvartal 2006, og på ettersommeren i fjor hadde de falt 5 prosent. Dette i seg selv var ikke dramatisk, men det betydde at en viktig drivkraft i det gjeldsdrevede forbruket hadde stoppet opp. Men kanskje viktigere er det at fallende boligpriser reduserer muligheten til å refinansiere boligen, det vil si å gjøre om renter og avdrag til nye lån.

Uro i aksjemarkedet

Når muligheten til refinansiering reduseres, er det gjerne de med minst ressurser som først får problemer. Mange av lånene hadde kunstig lave introduksjonsrenter og var også avdragsfrie i en periode. Mange låntagere, spesielt de med minst ressurser, var derfor avhengige av refinansiering. Den såkalte subprime-krisen som begynte i sommer, handler nettopp om gjeldsproblemene til de som har lite ressurser. Siden har vi hatt en dominoeffekt. Når investorene begynte å tape på subprime-lånene fordi lånetakerne ikke kunne betjene gjelden, begynte verdiene på finansaksjer å falle og har nå falt med over 30 prosent siden juni 2007.

Subprime-krisen og verdifallet på finansaksjer, ledet til bekymringer for økonomien. Slike bekymringer leder til usikkerhet om bedriftenes fremtidige inntjening og uro i aksjemarkedet generelt. Dette opplevde vi første gang i høst og det har tiltatt i januar. Det brede aksjemarkedet i USA (S&P 500) er nå ned nesten 10 prosent siden nyttår. Selv om lavere renter og private equity-fond med mye kapital vi dempe fallet noe, vil aksjemarkedene sannsynligvis fortsette å falle en stund. Det hele står og faller med hvordan økonomien og dermed bedriftenes inntjening, utvikler seg. Og det ser mørkt ut.

Resesjon i USA?

Fallende boligpriser har redusert forbrukernes panteverdi. Når aksjemarkedet også faller blir aksje- og pensjonsformuene redusert. Begge deler har fører til økt sparing og redusert forbruk og tildels fortvilelse hos brede lag av amerikanske forbrukere. Vi må forvente at forbruket er på til dels kraftig retur i USA. Dette har allerede rammet veksten i økonomien hardt. Veksten i BNP var i fjerde kvartal bare 0,6 prosent, mot 4,9 prosent i tredje kvartal. USA er på vei mot resesjon, det vil si en periode med negativ vekst i minst 6 måneder. Siden USA er en viktig motor i verdensøkonomien ? USAs økonomi er tre ganger større enn Kina og India til sammen ? vil dette også ramme resten av verden, og aksjemarkedet.

Kina og Fed

Vil BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) kunne stå i mot? Det er liten tvil om at Kina har en annen økonomisk tyngde nå enn for bare 10 år siden. Likevel, BRIC-landene er eksportdrevede økonomier og Kinas viktigste handelspartner er nettopp USA. Eksport utgjør nesten 40 prosent av Kinas BNP. På den annen side er forbruket kraftig økende i verdens største land. BRIC-landenes styrkede økonomiske innflytelse vil derfor dempe nedgangen i USA noe.

Fed, det vil si Federal Reserve ? sentralbanken i USA, vil også gjøre sitt. I slutten av januar satte Fed ned renten med til sammen 1,25 prosentpoeng i to omganger. Styringsrenten er nå 3 prosent. Går vi tilbake til 2004 var styringsrenten i USA 1 prosent. Det kan den godt bli igjen. Erfaringsmessig vil dette ha positive effekter på forbruket og økonomien. Men dette tar tid, gjerne fra 6 til 12 måneder. I verste fall har rentekuttene liten effekt: Lavere renter slår gjerne ut via økt gjeld og refinansiering av boliger. Når boligprisene faller, vil det kanskje ta ekstra lang tid denne gangen før lavere renter sildrer gjennom systemet og slår ut i høyere forbruk. Mens en normal resesjon varer 6-12 måneder, kan det denne gangen ta lengre tid før økonomien snur.    
graf

Norge

Fallende norske boligpriser kan også utløse problemer for Norges ?subprime?-segment, de med opp mot 100 prosent lånefinansiering av boligen og lave inntekter. Likevel, norske forbrukere har jevnt over mer solid økonomi enn amerikanske. Norsk økonomi er først og fremst avhengig av oljeprisen. Mens aksjemarkedene i både USA, Japan og Europa har steget med ca 100 prosent siden 2002, har Oslo Børs steget med over 200 prosent. I denne perioden steg oljeprisen også med nesten 200 prosent, se figur. Vanligvis faller oljeprisen når amerikansk økonomi svekker seg. Det vil nok også skje denne gangen. Men, Kina m fl vil ha høy oljeetterspørsel og tilgangen på olje er generelt avtagende. Det er også mulig OPEC vil redusere produksjonen. Dette vil dempe oljeprisfallet. Siden USA setter ned rentene, vil nok både Europa og Norge følge etter, med tid og stunder. Samlet sett ser det ikke så verst ut for Norge. Likevel, Oslo børs kommer til å svinge kraftig de neste månedene, mer enn andre børser. Og faller oljeprisen til 60 USD/brl som mange spår, faller nok hovedindeksen kraftig.

Mitt råd er å ikke selge aksjer nå, men å tålmodig vandre gjennom skyggenes dal. Når det klarner opp og det første glimt av sol viser seg, en gang sent på våren, kan det være på tide å kjøpe aksjer. Ikke før. Men heller ikke mye senere.



Joachim Høegh-Krohn

Joachim Høegh-Krohn er administrerende direktør i investeringsselskapet Argentum. Han er også førsteamanuensis II i finans ved Norges Handelshøyskole. Høegh-Krohn har tidligere vært investeringsdirektør og administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning, og divisjonsdirektør i Vital Forsikring. Han er utdannet dr. oecon i finans fra NHH, hvor han også har vært forsker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Han har også vært førsteamanuensis i finans ved NTNU i en periode. Høegh-Krohn er født i 1966.

februar 2008
ma ti on to fr
       
1
2 3
4 5 6 7 8 9 10
11 12 13 14 15 16 17
18 19 20 21 22 23 24
25 26 27 28 29    
             
hits