Rentebinding er også spekulasjon

Av Joachim Høegh-Krohn
- 17.aug.2009 @ 10:42 - Kommentér
Sentralbanksjef Svein Gjedrem uttalte nylig at det er spekulasjon å ha flytende rente på boliglånet. Jeg er enig. Men det er også spekulasjon å binde renten. Hva som er gunstig er knyttet til den enkeltes situasjon. Har du god økonomi og tåler svingninger i renten, lønner det seg med flytende rente. I motsatt fall kan det lønne seg å binde den. Men, uansett hva du gjør, spekulerer du.

Gjedrem er klok og dyktig og har selvfølgelig et poeng: Har du et lån som skal vare i 10 år, bør du finansiere dette med en kapital som har samme lengde. Dette sikrer forutsigbarhet. Men det er noe helt annet å binde renten på finansieringen like lenge.

Hva er forskjellen på såkalte korte og lange renter? Og flytende og faste? En rente som du skal betale for å låne penger i tre måneder, betegner vi som kort. Skal du låne i 10 år er den lang. Flytende rente er en rente som banken kan endre når som helst med kort varslingstid, gjerne noen uker. En fast rente eller rentebinding knytter seg til at du inngår en avtale med banken om at du skal låne et visst beløp i en viss tid og at du skal betale en bestemt rente på dette beløpet i hele låneperioden. Jeg setter enkelhetsskyld likhetstegn mellom kort og flytende renter og faste og lange renter.

Du kan nedbetale et lån med flytende rente når du vil. Skal du nedbetale et fastrente lån, og renten du har avtalt (fastrenten) er høyere enn det banken forventer å få fremover, må du betale banken rentedifferansen for å komme ut av lånet. Er fastrenten du har avtalt mindre, betaler banken differansen til deg. Vil du spekulere i fremtidige rentebevegelser, kan du gjøre det gjennom fastrenteavtaler.

Binder du renten for eksempel for 10 år, satser du egentlig på at gjennomsnittsrenten de neste 10 årene vil være høyere enn fastrenten i samme periode. På fagspråket kaller vi dette terminstruktur eller rentekurve: Siden den korte renten i dag er lav, med rundt 2 prosent p.a., og den lange renten høyere, tror markedet at de flytende eller korte rentene skal stige over tid. Tror du på din side at den flytende renten skal stige mer enn det markedet har lagt inn, kan det lønne seg å binde renten. Men, dette knytter seg til å tro og gjøre noe annet enn markedet ? og det er definisjonen på spekulasjon.

Om markedene tror vi står overfor økonomiske nedgangstider, er rentekurven gjerne fallende, det vil si at de korte rentene er høyere enn de lange. Hvis de økonomiske vekstutsiktene er mer positive, er de lange rentene høyere enn de korte.

Vekstutsiktene svinger og du skulle tro at fallende rentekurver forekom like ofte som stigende. Slik er det ikke. Rentekurven stiger oftere enn den faller. De lange rentene er altså vanligvis høyere enn de korte. Det er ulike teorier om hvorfor det er slik. En god grunn kan være at de som låner deg penger når du binder renten, vil ha betalt for at de må garantere deg den samme renten i lang tid. Fremtiden er usikker og de fleste investorer vil ha betalt for å påta seg risiko. Akkurat som forsikringsselskaper. Lange renter inneholder altså en risikopremie eller en forsikringspremie som du må betale. Derfor er den faste renten i gjennomsnitt høyere enn den flytende. De siste 15 årene har den gjennomsnittlige 10 årsrenten vært om lag ett halvt til ett prosentpoeng høyere enn den korte tremånedersrenten. Det betyr at forsikringspremien du må betale for å binde renten kan være 10?20 prosent høyere rentekostnader.

2

Korte (3 måneder) og lange (10 år) norske renter. Kilde: Datastream.

Det er altså dyrt å binde renten. På samme måte som det sies at det er dyrt å være fattig. Bare de som ikke har råd til å sitte med flytende renter, bør gjøre det. Har du en trang økonomi og ikke tåler en høy rente selv for en periode på bare 1?2 år, vil det være å spekulere med din families økonomi om du ikke binder renten. Det har sentralbanksjefen helt rett i.

Men tåler du høyere renter, kan du spekulerer i at akkurat denne gangen, ved å binde renten nå i dag, så skal du klare å få en fast rente som er lavere enn gjennomsnittsrentene fremover. Ser vi på historien har dette selvfølgelig skjedd, men foruroligende sjelden. I de siste 15 år har de lange 10 årsrentene har vært lavere enn gjennomsnittlig tremåneders rente i seks av femten år. Det er ikke spesielt gode odds.

På den annen side; noen vil si at oddsene er greie bare gevinsten er høy nok. Men det har vært lite å tjene. At den faste renten på et bestemt tidspunkt er lavere enn gjennomsnittlig flytende rente, betyr ikke at det lønner å binde renten. I de periodene den lange renten, har vært lavere enn det historiske gjennomsnitt for korte renter, som f eks i 2004-2006, var den korte renten enda mye lavere. De som bandt renten i begynnelsen av 2005 måtte betale høyere rente enn de som hadde flytende rente helt til siste del av 2007. Da var de lange (og sannsynligvis de faste) rentene lavere enn de korte og flytende i vel 16 måneder. Deretter er de korte rentene igjen lavere. Og de korte rentene har vært mye lavere enn de lange og de har vært lavere i lengre tid, når de korte har vært lavest, enn når bildet har vært omvendt. Rentebinding er derfor dyrt. Til dels veldig dyrt. Derfor er rentebinding minst like spekulativt som flytende rente. Kanskje mer.

Joachim Høegh-Krohn

Joachim Høegh-Krohn er administrerende direktør i investeringsselskapet Argentum. Han er også førsteamanuensis II i finans ved Norges Handelshøyskole. Høegh-Krohn har tidligere vært investeringsdirektør og administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning, og divisjonsdirektør i Vital Forsikring. Han er utdannet dr. oecon i finans fra NHH, hvor han også har vært forsker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Han har også vært førsteamanuensis i finans ved NTNU i en periode. Høegh-Krohn er født i 1966.

august 2009
ma ti on to fr
          1 2
3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 15 16
17
18 19 20 21 22 23
24 25 26 27 28 29 30
31            
hits