Private equity ved et veiskille?

Av Joachim Høegh-Krohn
- 02.okt.2007 @ 09:59 - Kommentér
De færreste har et forhold til private equity. Men private equity påvirker kanskje livet ditt mer enn du tror.

Visste du at selskaper som har vært støttet av private equity står for over 17 prosent av BNP i USA? Og at selskaper som eBay, Google, Intel og Starbucks har vært venturefinansierte? Kjente du til at selskaper som ISS, Thule, Elkjøp, Plantasjen, Nille, PGS og Funcom har vært eller er involvert med private equity (PE)?

PE-bransjen har også stått sentralt i den siste tidens finansuro. Kredittkrisen ble utløst av svakheter i det amerikanske boligmarkedet, men har rammet mange av de største PE-dealene. De svake aksjemarkedet vi hadde i juli og august, kan delvis forstås på bakgrunn av forventninger om lavere PE-aktivitet.

Se også min blogg fra august: Slutten på begynnelsen

Unoterte bedrifter
Alle PE-fond har det til felles at de investerer i unoterte bedrifter og at de engasjerer seg aktivt i utviklingen av bedriftene.

Vi deler likevel fondene inn i to: Venturefond investerer i bedrifter som fremdeles er umodne i forhold til teknologi eller marked og som trenger kapital og ressurser for å posisjonere seg. Fornyingsfond, også kalt buyout, investerer i modne bedrifter og har som utgangspunkt å effektivisere og videreutvikle disse. Jeg skal her konsentrere meg om fornyingsfondene.

 

Administrasjonsstyrte bedrifter
Fornyingsfondene har vokst frem delvis som en reaksjon på det mange kanskje vil betegne som administrasjonsstyrte børsnoterte selskaper. Finansteorien har lenge vært opptatt av hva som skjer med bedrifter hvor eierskapet er fragmentert (som på børsen) og hvor ledelsen sitter med den reelle styringen. Bekymringen er at slike selskaper blir ineffektive. Bedriftslederne vil kanskje bygge store selskaper uten at dette nødvendigvis er gunstig for avkastningen. Eller de lar være å effektivisere selskapet siden dette ofte kan være konfliktfylt.

I finansteorien løses dette problemet med at selskapene trues av oppkjøp: Drives et selskap ineffektivt, blir det kjøpt opp og ledelsen sannsynligvis kastet. Med denne trusselen hengende over seg, skjerper ledelsen seg og selskapene drives effektivt. Punktum.


Fragmentert eierskap
Om det bare var så vel.

Hva skjer når det ikke finnes investorer som har ressurser eller kompetanse til å kjøpe opp og effektivisere selskapene? Den vesentlige delen av finanskapitalen kanaliseres i dag gjennom pensjonsfond. Disse kjøper vanligvis mindre andeler i mange selskaper i sitt forsøk på å kopiere brede aksjeindekser som Oslo Børs' hovedindeks, Morgan Stanleys verdensindeks eller liknende.

Pensjonsfondene foretrekker også å forholde seg forholdsvis passive. Er de misfornøyde, selger de seg heller ut enn å ta grep i forhold til selskapets ledelse. På mange måter har den kraftige veksten i finanskapital og de enorme pensjonskapitalen bidratt til et vakuum i styringen av mange selskaper.

Dette vakuumet fylles delvis av PE-fondene. De samler kapital fra flere investorer. De setter opp team som aktivt kan engasjere seg i styringen av bedriftene. Og de fremstår som en trussel overfor ineffektive bedrifter. De ganske enkelt løser problemet med at mange ledere ikke har reelle sjefer over seg.

 

Kommet for å bli
PE-fondene er derfor ikke en døgnflue som har unyttet gode tider på kort sikt og som vil forsvinne etter hvert. Kredittkrisen eller andre utfordringer vil ikke stoppe utviklingen. På samme måte som veksten i pensjonskapital åpner forretningsmuligheter for PE-fondene, vil også pensjonskapitalen i økende grad også være med å finansiere fondene ved at PE blir en mer naturlig del av en bred finansportefølje.

Og PE utfører en viktig funksjon i finansmarkedet og bidrar til å effektivisere økonomien. Ikke bare, som nevnt over, ved at de representerer en trussel overfor ineffektive bedrifter, men også ved at de finansierer prosjekter og utfører en konkret innsats i mange bedrifter.

Over 400 norske bedrifter fikk tilført kapital fra PE-fond i fjor. Dette er likevel bare en brøkdel av de som søke PE-finansiering. Hele 3500 nye bedrifter ble vurdert av de norske PE-fondene i 2006. Og det er forutsatt at nærmere 10.000 norske bedrifter vil gjennomgå et eierskifte de neste 10-15 årene. Behovet for finansielle strukturer som kan håndtere eierskifter og utvikle bedriftene videre er stort.

PE spiller en viktig rolle i finansmarkedet utenom børs.

Særlig i Norge hvor vi har lite tradisjon for oppkjøp av bedrifter, eksterne eiere i unoterte selskaper og generelt svakt utviklede kapitalmarkeder.


Joachim Høegh-Krohn

Joachim Høegh-Krohn er administrerende direktør i investeringsselskapet Argentum. Han er også førsteamanuensis II i finans ved Norges Handelshøyskole. Høegh-Krohn har tidligere vært investeringsdirektør og administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning, og divisjonsdirektør i Vital Forsikring. Han er utdannet dr. oecon i finans fra NHH, hvor han også har vært forsker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Han har også vært førsteamanuensis i finans ved NTNU i en periode. Høegh-Krohn er født i 1966.

oktober 2007
ma ti on to fr
1
2
3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31        
             
hits