Vekstbedriftene rammes av kapitaltørke

Av Joachim Høegh-Krohn
- 23.des.2008 @ 14:45 - Kommentér
Vekstbedriftene er neste generasjon bedrifter, men de er viktige også i dag. De utgjør 14% av næringslivets verdiskaping og rundt 150.000 arbeidstagere. Disse bedriftene er særlig sårbare for nedgangstider og finanskrise. Det er nå frykt for at mange av disse bedriftene nå skal forsvinne. De langsiktige konsekvensene for norsk økonomi kan bli alvorlige.

Det er ikke lett å definere en vekstbedrift i praksis. Private equity, dvs venture- og buyoutfond, har alltid sett etter bedrifter med potensial. Dette er aktører som i praksis aktivt søker vekstbedrifter. Hva ser de etter? I følge analyseselskapet Menon er typiske unge vekstbedrifter som venturefond søker, gjerne rundt fire år gamle, har under 30 MNOK i omsetning og omsetningsvekst på 20 prosent de siste årene. En typisk moden vekstmotor i Norge, som er det buyoutfond søker, har mer enn 5 MNOK i årlig verdiskaping, målt ved summen av lønn og driftsresultat, og en resultatmargin som har et forbedringspotensial.  

Viktige vekstbedrifter
Basert på disse definisjonene kan vi identifisere ca 10.000 vekstbedrifter i Norge. Mens vekstbedriftene ikke er like synlige som de børsnoterte bedriftene, er de nesten like viktige for økonomien allerede i dag. Mens børsnoterte bedrifter, i følge Menon, står for ca 21% av verdiskapingen og 25% av sysselsettingen, står vekstbedriftene allerede for 14% av verdiskapingen og 19% av sysselsettingen.  

Nærmere 500 av vekstbedriftene har fått kapital fra venture- eller buyoutfond De PE-eide bedriftene står videre for 20 prosent av verdiskapingen blant vekstbedriftene. Disse bedriftene har 39.000 arbeidsplasser med høy kompetanse og produktivitet. Blant tidligere PE-eide bedrifter finner vi blant andre Funcom, Opera Software, Trolltech, Pronova BioPharma og PGS. Med andre ord er de PE-eide bedriftene blant krumtappene i norsk næringsliv i forhold til både lønnsomhet, innovasjon og kompetanse.  

Kapital som oksygen
Uten kapital vokser ikke vekstbedriftene. Kapital er oksygenet. Unge vekstbedrifter som ble tilført kapital i perioden 2003-2005, hadde nesten dobbelt så høy verdiskapingsvekst i perioden 2003-2007 (55% årlig vekst) som bedrifter som ikke fikk ny kapital (30%).

Hvor skal kapitalen komme fra? Bankene er blitt svært tilbakeholdne med å gi kreditt. Som det ble uttalt i DN nylig: ?Vi er svært selektive med å låne til teknologibedrifter?. Det er forståelig. Teknologibedrifter og vekstbedrifter generelt har ofte ikke egnede panteobjekter. De har gjerne ikke positiv kontantstrøm, siden de finansiere vekst. Når bankene i tillegg er tydelige på at de prioriterer eksisterende og lange relasjoner, kommer unge vekstbedrifter dårlig ut. Unge bedrifter er jo per definisjon nye kunder, i beste fall. Vi observerer daglig at bedriftene ikke får kreditt og at de også sliter med å refinansiere. Etterspørselen etter egenkapital er stort.

De fleste gründere vil også slite med å skyte inn egenkapital. I manges tilfelle er dette nettopp finansiert ved personlige låneopptak, noe som er blitt svært mye vanskeligere.  

Ekstern egenkapital har alltid vært vanskelig å skaffe for vekstbedrifter og er nå blitt svært mye vanskeligere. Det er kun et noenlunde oversiktelig egenkapitalmarked for unoterte vekstbedrifter i Norge og det er private equity. Private equity er kanskje også den viktigste kanalen for risikokapital til vekstbedrifter.

Mange frykter nå at PE-fondene og andre investorer vil investere mindre i lys av krisen. Ferske tall fra den europeiske ventureforeningen bekrefter dette bildet: De nordiske PE-fondene reiste 58 prosent mindre kapital i løpet av de 6 første månedene i 2008 sammenlignet med samme periode i 2007. Forventningene til 2009 er ikke lys blant europeiske PE-fond (se www.evca.eu):

-    80% forventer reduksjon i fundraising.
-    100% forventer fall i investeringsaktivitet
-    92% forventer overgang til oppfølgningsinvesteringer
-    57% forventer at fondene i større grad vil investere sammen (syndikering)
-    100% forventer reduksjon i transaksjonsstørrelser
-    73% forventer reduksjon i oppkjøpsaktivitet
-    60% forventer reduksjon i børsintroduksjoner
 
Det blir derfor mindre kapital til nye prosjekter. Jeg frykter at denne krisen vil lede til at mange prosjekter aldri blir gjennomført og at en generasjon av vekstbedrifter rammes.

Og dette er ikke nødvendigvis prosjekter som ikke har livets rett. I en situasjon hvor ekstrem risikoaversjon og lav likviditet råder, vi investorer og banker gjerne prioritere trygghet fremfor avkastningspotensial. Det er helt rasjonelt og forståelig. Det er ikke samfunnsøkonomisk heldig.  

I realiteten står et stort antall vekstbedrifter og arbeidsplasser i fare for å forsvinne for godt. Det vil bety et kraftig tilbakeslag for norsk verdiskaping, for dette er bedrifter Norge skal leve av på sikt.


Joachim Høegh-Krohn

Joachim Høegh-Krohn er administrerende direktør i investeringsselskapet Argentum. Han er også førsteamanuensis II i finans ved Norges Handelshøyskole. Høegh-Krohn har tidligere vært investeringsdirektør og administrerende direktør i DnB Kapitalforvaltning, og divisjonsdirektør i Vital Forsikring. Han er utdannet dr. oecon i finans fra NHH, hvor han også har vært forsker ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Han har også vært førsteamanuensis i finans ved NTNU i en periode. Høegh-Krohn er født i 1966.

desember 2008
ma ti on to fr
1 2 3 4 5 6 7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22
23
24 25 26 27 28
29 30 31        
             
hits